704 DAGERS VENTETID ER ENDELIG OVER

 

Skrevet av: Emilie Bosshard Haavi 

2.september 2017 var sist Cathrine Dekkerhus spilte en offisiell fotballkamp. Stedet var Sofiemyr Stadion, motstander var Kolbotn og drakta hennes var Blaa.

I dag, 704 dager senere, debuterte hun for Birdsa i Champions League.

Jeg har kjent Cathrine, eller Dekker som jeg kaller henne, helt siden vi spilte sammen på J15 landslaget. Det begynner å bli noen år det…

Hun var ledestjerna, kaptein og midtbaneelegant, med massevis av erfaring vi andre ikke var i nærheten av. Hun hadde allerede spilt med flagget på brystet i ett år med de som var eldre.

Hun var spådd en lysende karriere, og hennes virkelige gjennombrudd kom i EM i 2013, hvor Norge vant sølv. Hun startet finalen, skaffet straffespark, og resten er historie.

Siden EM har ikke alt vært en dans på roser. Hun har vært svært skadeplaget, og egentlig aldri fått en skikkelig sesong uten plager siden gjennombruddet.

Jeg kjenner Dekker ganske godt, og vet at hun ikke er den som klager, men jeg vet også at årene med skadeplagene har vært ekstremt tøffe, både fysisk og psykisk. Allikevel tørr jeg påstå at hun ALDRI har sluntret unna én eneste økt. Hun har sjonglert fulltidsjobb i bank med egentrening, lunsjer på proffdag, og etterhvert også fotballtreninger med Birdsa.

Derfor kjente jeg det helt inn i hjerterota i dag, da jeg så at spilleren med nummer 20 på ryggen ble byttet inn etter 62 minutter. I og med at jeg i skrivende stund sitter med mitt relativt nyopererte korsbåndskne høyt i senga med en ispose over, klarer jeg også å sette meg litt inn i hvilken fantastisk følelse det må ha vært for henne å løpe ut på matta. Det må ha føltes som en enorm seier, og at all den jobben du har lagt ned ikke var forgjeves.

Og som du selv sa så fint til meg etter kampen; «dette føles nesten litt uvirkelig». Men det er det altså ikke.

Med hånden på hjertet er det ingen jeg har beundret mer i alle disse årene, og derfor er det heller ingen andre jeg unner dette comebacket mer enn deg, Dekker.

Du er rå, og en stor inspirasjon for oss alle.

Jeg har selvfølgelig ikke glemt at Birdsa mine vant 4-0 i sin første kamp i kvaliken. Jeg ble bare litt revet med av dette comebacket.

En fantastisk dag for oss gule og svarte, og jeg gleder meg til å følge dere de to neste kampene.

…og for å komme med enda en liten gladnyhet her på slutten, så gikk jeg altså mine første skritt på nesten åtte uker i går.

God kveld til alle sammen!