Festen tok slutt – men noen glemte å slokke lyset

Champions League eventyret over for denne gang | Foto: Jon Olav Nesvold / Bildbyrån

Sist oppdatert: 28. mar 2019 Skrevet av: anna

 

 

COLLETTS CORNER

 

Champions League har vært en fest fra ende til annen. Det er vanskelig å huske på alt det nå, men det har vært en helt rå reise.

Våre jenter er det åttende beste laget i Europa. Vi er nummer åtte, i hele Europa. Dette er så vilt. De lagene vi har foran oss er, bare for å minne på det; Slavia Praha, Wolfsburg, Barcelona, Chelsea, Bayern München, Paris St Germain og Lyon.

Grunnen til at jeg repeterer dette i det uendelige er at jeg ønsker å snu litt på fokuset etter kampen onsdag kveld. Vi tapte for et mye bedre lag. Så enkelt, vanskelig og vondt er det. Det aller viktigste er å erkjenne og akseptere det – vi er ikke bedre enn det en deilig vårkveld i mars. Men vi var der. Vi var tilstede 100% og gjorde vårt absolutt beste. Jentene vet dette, og er heldigvis nå så trygge på seg selv, at alle spørsmål om vi var sjokkerte over nivåforskjellen, om vi var veldig skuffet, om ikke vi forventet mer etc – prellet ganske greit av. Vi vet bedre, og vet også hva forskjellene i prestasjon går ut på. Nå må vi løfte blikket, lære av det, og se fremover….

Så du redningene til Fisken? Det er keeper Cecilie Fiskerstrand. Hun heter bare fisk eller fisken. Hun var overalt. Hun viser igjen hvilket nivå hun holder internasjonalt. Så du Wollis? Emilie Woldvik bor 20 minutters kjøring lenger opp i bakken fra Åråsen. Kløfta jenta er oppvokst på sunne og gode holdninger hjemmefra, en fantastisk klubb lokalt i oppveksten, før noen år med LSK rekrutt. Der var hun kaptein og sjef på laget før hun ble rykket ut av det trygge og kjente og tatt opp i A-stallen før sesongen 2017. 20-åringen har virkelig gjort leksene sine som ung jente inn i stallen, og jobbet steinhardt. Det ble velfortjent premiert med en plass i start-elleveren hjemme mot Barcelona i kvartfinalen i Champions League. DET er det vi skal løfte frem, skryte av og sette lyset på, på en dag som denne. DET er det våre lokale jenter som fylte halve langsiden på gamle tribunen skal merke seg. Det er mulig. Absolutt mulig. Vil du spille Champions League kamp for over fem og ett halvt tusen mennesker? Gjør som Wollis, eller i hvert fall noe lignende.


Foto: Jon Olav Nesvold / Bildbyrån

Jeg sa vi måtte se fremover. Er det mulig for oss å fortsette å holde dette nivået? Det er et klart mål, men går det? Se på listen jeg remset opp litt lengre opp. Vi må erkjenne en ting til.

Vi er de siste amatører. Ingen av de andre lagene driver som oss. Delegaten fra UEFA (personen som kommer for å observere og kontrollere at vi leverer etter kravene i en slik kamp) kikket bare rart på oss når hun hørte at vi er 3,2 personer ansatt administrativt på dette nivået her (altså utenom trenerteam og spillerne). At de resterende rundt kamp opplegget er basert på god gammeldags norsk dugnad. Jeg tror aldri hun har hørt på maken. (Tuuusen takk kjære frivillige – vi hadde jo ikke klart det uten dere!!!)

Når vi i tillegg vet at stjernen på Barcelona, målscorer Martens, tjener velfortjente 1,8 millioner pr år – så kan våre spillere snu seg i sengen og sove videre, eller stå opp, gå på jobb eller skole, gjøre treninga i tillegg, ta med matpakke mellom slagene, be om at samboeren forstår at man må jobbe litt ekstra for å få endene til å møtes – for en slikk og ingenting. Utenom seriegull og ny CL runde neste høst. Men holder vi til kvartfinalenivå? Vi får se hvor lenge. Vi må profesjonalisere oss enda mer i alle ledd i klubben. Definitivt. Vi er de siste amatører, men enn så lenge stolte av det.

Jeg skrev i begynnelsen av saken at festen er over men noen glemte å slokke lyset. Hvorfor skrev jeg det? Jo – fordi 5655 mennesker skrudde på lyset. Ikke bare fysisk under kampen når flere hundre jenter dro i gang flashlight’en på mobilen. Det var rene Bryan Adams konsert fra 80-tallet stemningen der en god stund. Men fordi alle sin blotte tilstedeværelse vitner om en ny tid. Vi er mange som vil ha det annerledes, og ting er på gang. Norsk kvinnefotball er i vinden som aldri før. Det må vi alle feire og utnytte positivt så godt som mulig. Lyset er ikke slukket – det har faktisk nettopp blitt tent.

 

Andre spesielle kommentarer etter kampen:

Vi må takke av noen veldig spesielt. Alle de frivillige med Kjell Hulby i spissen er nevnt flere ganger – uvurderlig gjeng!! Også Thon Hotel Arena sin helt utrolig oppvartning på VIP’en har blitt nevnt i fleng – amazing!

Vi må også takke en spesiell person i Akershus Fotballkrets som gjorde det til sin spesielle mission å få flest mulig unge lag med jenter på kampen. Hun klarte det med glans!!! Eva Karlsen (og hennes vidunderlige krets) dro inn over 1500 barn! Eva styrte showet, fikk litt hjelp fra fantastiske Thor Arne Sandli med å lære ungene kamprop – og fylte over ¼ av stadion med elleville jentelag. Hvem tok regninga for dette? Vår vidunderlige samarbeidspartner DNB. Hva DNB stiller opp på, er med på og tar regninga for er virkelig en av grunnene til at vi kan satse i den grad vi gjør. Det å ta inn alle lagene var en helt fantastisk gave til oss – tusen takk!!

Jeg må nevne en liten gruppe av de frivillige som virkelig ofret skjorta onsdag kveld på Åråsen. Vår vidunderlige rekruttlag med May i spissen. De hadde ansvaret for alt av kiosksalg og andre salgsvarer som kampprogram, skjerf og T-skjorter. De jobbet som gale. Kiosk-køene startet da portene åpnet og endte når portene ble stengt. Vårt herlige og unge publikum kjøper ikke bare før og i pausen, neida – man kan alltids stå i kø og kose seg på kamp! Våre rekruttjenter serverte pølser, vafler, brus, popcorn m.m. som om det var et VM i salg. Det viktigste – disse jentene jobber dugnad for vår lille klubb. De gikk selv glipp av kvartfinalen på hjemmebane, med laget de drømmer om å spille for, for å selge pølser. DET er et stort klubbhjerte, det! Girls? We owe you!!!