Share/Save/Bookmark

Skandinavisk toppoppgjør på Norway Cup sletta, uvurderlig kamptrening.

  30.07.2018 Kl. 11:30  

Det for oss å matche oss mot lag fra andre land er en mantra på å utfordre oss selv. Møte ukjent terreng - altså ukjent spillestil, ukjente taktiske grep og ukjent tekniske ferdigheter i forhold til her hjemme.

 Skrevet av hjelpetrener Anna Collett


Kampfakta: LSK Kvinner – Kopparbergs/Gøteborg 3-3 (1-2).

LSK Kvinner:Cecilie Fiskerstrand – Ingrid Moe Wold, Sarah Suphellen (prøvepill), Anna Westerlund, Anja Sønstevold – Ingrid Syrstad Engen, Isabell Bachor – Ingrid Kvernvolden, Guro Reiten (Synne Skinnes Hansen i det 62. minutt), Emilie Haavi (Emilia Ruud i det 88. minutt) – Juliette Kemppi.

Å trekke Sveriges nest-beste lag pr i dag til oss for treningskamp er gullverdt. Bokstavelig, håper vi. Sverige ligger foran oss på alt i kvinnefotballen nå. Vi må kjenne på den forskjellen og la oss inspirere av den.

Kampen i går var en merkelig greie. Når to lag faktisk er ganske jevne, men med ulik stil, så ble dette en litt slik merkelig sak. Vi åpnet med ett smell, og styrte bra i cirka en halv omgang, så dominerte de resten av omgangen. De fortsatte kjøret en god stund ut i andre omgang, før vi plutselig våknet og kjørte de siste ca 20 minuttene. Da ble det faktisk uavgjort.

Slik kom målene:

1-0, 1. min.: Ingrid Syrstad Engen har tydeligvis bestemt seg for at hun skal score første mål hver gang vi starter på ett eller annet nytt. Første mål mot Enga borte i serieåpningen – og nå første mål i oppkjøringskampen til nettopp Enga neste helg. Etter ett minutt brøt hun sentralt på midtbanen, satte fart og klinte ballen i mål, via tverra og inn. Amazing!

1-1, 22- min.: Kopparberg slo en lang pasning i bakrommet, spissen dro av stopperen vår i en 1 mot 1 situasjon og klinte ballen ned i nærmeste hjørne.

1-2, 44- min.: Alle lag hater mål rett før eller rett etter pause. Det er noe dritt. Enten skal du straks ta en prat om hva som skal gjøres, ellers har du nettopp gjort det. Kopparbergs nr 10 løp gjennom på venstre side og smacka ballen i lengste hjørne. Utrolig irriterende!!

1-3, 51. min.: Igjen, 6 minutter etter pause er ikke kult. Slikt vil vi ikke ha, vi har jo nettopp pratet! (sett fra ett trenerhjerte – uavhengig av hva som gikk galt). Ett svakt tilbakespill til keeper ble plukket opp av en spiss fra de der andre, hun la ballen på tvers til hun som stod alene foran mål og plasserte ballen sikkert forbi vår gode keeper Fisken (som reddet flere andre store sjanser i dag).

2-3, 65. min.: Vi spilte oss frem på høyre side. Fikk Isi rettvendt i mellomrommet. Hun satte fart, utfordret backen og ventet på Synne som var på løp. Synne fikk ballen på vei skrått innover, la ballen litt tilbake i feltet og Kverna kastet seg frem og skled inn reduseringen.

3-3, 87. min.: Moe fikk ballen bredt, men godt inne på deres halvdel. Alle hylte på at hun skulle slå slik og sånn. Hun slo en nydelig buet cross midt inn i feltet der Juliette fikk siste tå på ballen og scoret.

Fotball og toppidrett er så utrolig lite viktig i det store bildet. Livet går sin gang, og man henger i stroppen for å klare skole, jobb, familie – og livet i seg selv. Det er ikke alltid greit. Fotball for oss er en interesse som man ønsker å ta så langt man kan. Hvor god kan jeg bli? Hva kan jeg oppnå? Hva kan jeg lære – og hvordan skal jeg klare dette? Uansett er det viktig å holde det store perspektivet i livet, huske på de nære ting. Der man henter inspirasjon, motivasjon, refleksjon, kjærlighet og nærhet. Gode vennskap og sterke bånd. De som elsker deg og ditto.

Vi minnes Vibeke Skofterud - Livet er kort! Make it count.

 

 


Vis alle nyheter