Share/Save/Bookmark

Jammen klarte vi ikke å knekke nøtten.

  18.08.2018 Kl. 23:28  

Skrevet av hjelpetrener Anna Collett

Med to mål og ingen baklengs, i tillegg til ordspill om vanskelig nøtt å knekke i forhånd saken, hadde jeg tenkt å dra en greie om Fillepine, den gode gamle leken når man fant to nøtter inni skallet på en hasselnøtt. Men det dropper jeg – for jeg har skjønt at absolutt ingen under 40 år vet hva Fillepine er. Jeg kan heller sitere landslagssjefen Martin Sjögren, som snakket med oss etter kampen. – Dette er den beste Toppseriekampen jeg har sett på lenge.

Sjögren siktet til at begge lag ville mye, at det var tydelige mønster i hva man prøvde på, og at tempoet – i alle fall til tider - var ganske høyt og bra. For egen del ville vi kanskje si at det var en del slurv, urytmisk offensiv samhandling og lange perioder med for dårlig 1. forsvarsjobbing. Men vi jobber på, gir oss ikke – og er gode i begge boksene. Det vil si scorer i den ene – og rydder unna i den andre.

En ting til: Fisken er ikke plutselig god i mål – hun ER god i mål. Jæ… god, om jeg skal si det jeg tenker (og det gjorde jeg nettopp). Hennes største problem er at hun spiller på ett lag som altfor sjelden blir satt på de store keepertestene, gang på gang i samme kamp, i vår hjemlige serie. Heldigvis så trener hun med Norges beste på trening hver dag hele uken, hele året igjennom – så hun får kjørt seg, og vist hva hun er god for i hverdagen. Synd at hun altfor sjelden får vist det frem i kamp. Fisken – du er fantastisk god, og helt kampavgjørende med flere glimrende redninger i dag!

Og to små men viktige ting til: Welcome Sisi – so, you got to test our home-field and kick some ball with the girls in a real match. Good to have you on the pitch and congratulations on your debut! Og Sarah – du kom faktisk for 2,5 uker siden og ser allerede utrolig trygg og tøff ut. Grattis – bra jobba!

 

Kampfakta: LSK Kvinner – Arna/Bjørnar 2-0 (2-0). LSK Kvinner: Cecilie Fiskestrand – Ingrid Moe Wold, Sarah Suphellen, Anna Westerlund, Anja Sønstevold – Isabell Bachor, Ingrid Syrstad Engen – Synne Skinnes Hansen (Ingrid Kvernvolden i 27 min.), Guro Reiten, Emilie Haavi – Sophie Roman Haug (Sigridur – Sisi – Gardarsdottir i 16 min.) Gult kort LSK Kvinner: Guro Reiten.

Slik kom målene:

1-0  13 min.: Anna Westerlund, Anna Åsa Olivia «silkeføtter» Westerlund – Anna som ser ut som hun pusser tennene eller leser en god bok, klør på en katt eller skriver en handleliste – når hun dunker crossballer på opptil 60-70 meter. Fra stillestående, rolig tilbakelent og med perfekt tilslag, vender hun spillet for oss gang på gang på gang, og stort sett alltid like presist og hardt. Anna fikk ballen, og løftet den perfekt helt ut til høyre på banen, til Moe som hadde flyttet seg opp i mellomrommet. Moe tok med seg ballen til ca 20 meter ut og la en perfekt innover skrudd cross midt mellom stopperne. (Vet dere hvor mange ganger Moe øver på dette på trening? Nei, det gjør dere ikke. Men det gjør hun, og slik ser det ut). Der stod Guro. Helt alene, og bare ventet på ballen. Her må jeg legge til litt inside information. Jeg ringte Guro fra bilen på vei hjem etter kampen. Det var en ting jeg ikke fikk ut av hodet. Hva tenkte hun på mens ballen var på vei? Hva svarte Guro? – Ingenting.

Satsen, svingen i kroppen og høyrefoten i liggende brassespark skjedde på autopilot. (Når hun hadde skutt tenkte hun at hun kanskje burde tatt den ned, at hun i grunnen hadde veldig god tid). Ballen føk i nettet til høyre for keeper. Slike valg handler om autopilot. Tenker man for mye før og under utøvelsen, så forsvinner ofte muligheten, mener nå jeg. Fantastisk scoring, og fantastiske prestasjoner fra stopper, til back til Guro sin avslutning.

2-0  Ett minutt igjen til pause. Vi sitter ikke helt godt i stolen. En ett måls ledelse er aldri behagelig. Næmen – hva skjer da Anna? Hva gjør du? Joda, hun kliner ballen like stressløst ut til høyre (tror hun filte neglene mens hun utførte denne gang) til Moe, nå på vei igjennom i bakrom. Langpasningen fra Anna føk over to A/B brede spillere og vår kant som er litt innover i banen, samt alle andre som befant seg strødd utover banen. Perfekt på foten til Moe som tar den med seg innover i 16 meteren. Fører, fører – ett touch til, og kliner ballen opp i lengste kryss. Herregud vi lo! I lengste kryss! Som regel velger en kant eller back ned i lengste eller opp i nærmeste. Neida, Moe klinte den opp i lengste. Vakkert. (Jeg måtte spørre henne også om noe etter kampen – var det med utsiden av høyrefoten? Nope – ren vrist. Nå humrer jeg litt igjen. Ren vrist i lengste kryss).

Jeg tenker det var en perfekt avslutning på stykket om kampen den dagen LSK Kvinner vant over A/B, høsten 2018. Ren vrist i lengste kryss.


Vis alle nyheter